Wikipedia:Ukens artikkel/2018

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ukens artikkel-arkiv for 2004 · 2005 · 2006 · 2007 · 2008 · 2009 · 2010 · 2011 · 2012 · 2013 · 2014 · 2015 · 2016 · 2017 · 2018
Oppdater siden

Uke 1, 2018

Kart over tyskernes erklærte sone for uinnskrenket ubåtkrig fra 1917.

Færøyene under første verdenskrig var nøytrale, som resten av Kongeriket Danmark, men fikk sine forsyningslinjer over Nordsjøen forstyrret av krigshandlingene. Krigen fikk stor innvirkning på det økonomiske og politiske livet på Færøyene, som hadde rundt 20 000 innbyggere.

I 1917 innledet Tyskland sin uinnskrenkede ubåtkrig, som også rammet fisket på Færøybankene. Noen færøyske fartøyer ble senket under krigen, men ingen sjøfolk omkom. I likhet med Island, som også var en del av Kongeriket Danmark, ønsket Færøyene en trygg handelsrute vestover til Amerika. Da over 3 000 færøyinger skrev under på et opprop til den britiske regjeringen om en vestvendt handelsrute i 1917, utløste det en politisk krise i forholdet til Danmark.

Imperienes fall og dannelsen av nye nasjonalstater i Europa etter den første verdenskrig skulle også påvirke Færøyenes statsrettslige stilling og den færøyske selvstyrebevegelse. Les mer …

Uke 2, 2018

Audrey Hepburn; bilde fra 1956

Audrey Hepburn (1929–1993) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv under Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende.

Hepburns gjennombrudd kom med hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespilleren som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967). Les mer …

Uke 3, 2018

Håkon jarl. Illustrasjon til Heimskringla, Christian Krohg, 1899.

Håkon Sigurdsson eller Håkon jarl (935–995) var jarl av Norge og i praksis norsk konge 970–995. Hans regjeringstid falt sammen med ladejarlenes storhetstid i Norge i siste halvdel av 900-tallet. I brytningstida mellom hedendom og kristendom utfordret håløygen Håkon jarl hårfagreættas hegemoni som Norges fremste høvdingætt, og for en periode vippet makten mellom de hedenske håløygene og de kristne ynglingene.

Håkon startet sin karriere med å hevne drapet på sin far ved å ta livet av sin onkel Grjotgard. Ved hjelp av intriger, maktspill og allianse med danskekongen fikk han satt sine norske rivaler til kongemakten i Norge ut av spill. På tross av at han formelt var underlagt dansk overhøyhet, opptrådte han som en selvstendig hersker i Norge. Sagaene og samtidige skaldedikt gir fyldige beskrivelser av jarlen, og han framstår ifølge sagaverket Ågrip fra 1190-årene nærmest som den ultimate vikinghøvdingen: «Håkon jarl var den vakraste mann å sjå, ikkje høg, men vørdeleg, og han var uvanleg klok.» Han framsto som en uslåelig militærstrateg som både slo den tysk-romerske keiser Otto II ved Danevirke i 970-årene og jomsvikingene i slaget ved Hjørungavåg i 980-årene. Les mer …

Uke 4, 2018

Månen i forgrunnen; bak vises planetene i vårt solsystem

Liste over sfæriske objekter i solsystemet omfatter himmellegemer i solsystemet som har oppnådd hydrostatisk likevekt; dvs at det er stort nok til at tyngdekraften gir det en avrundet (ellipsoidisk) form.

Det største objektet i solsystemet er solen. En planet er et legeme med hydrostatisk likevekt som går i en bane rundt solen eller en annen stjerne, og som også har «ryddet» nabolaget rundt sin egen bane. En planet kontrollerer objekter som går i bane i dens nærhet, og er ikke en del av en populasjon. Ifølge denne definisjonen finnes det åtte planeter i solsystemet.

IAUs definisjon innbefatter også en egen klasse kalt dvergplaneter. De er objekter med planetmasse som kretser rundt solen. Ulikt planeter tilhører de en populasjon, og har ikke «ryddet» sitt nabolag. Det finnes fem offisielle dvergplaneter i solsystemet. I tillegg er 19 kjente naturlige satellitter massive nok til å ha oppnådd hydrostatisk likevekt. De roterer ikke rundt solen, og er derfor per definisjon verken planeter eller dvergplaneter. Les mer …

Uke 5, 2018

Ole Wilhelm Lund som oberstløitnant før 1875; fra Nansens bildearkiv

Ole Wilhelm Lund (1848–1915) var en norsk offiser og ingeniør, best kjent for den første utstikkingen av trasé for Bergensbanens høyfjellsstrekning, bygging av Ofotbanen og Sulitjelmabanen, samt en rekke andre jernbaneprosjekter. Et annet prosjekt han ledet, og som i samtiden ble sett på som et storverk, var utskipningskaien for jernmalm i Narvik.

Lund forlot forsvaret som oberstløytnant, for å fortsette i det sivile med arbeidsledelse og bygging av infrastruktur. Han var engasjert i en rekke anlegg knyttet til jernbane, vannkraftutbygging, kaibygging og andre felter. Blant annet så han på muligheten for å bygge en jernbane fra Mexico by til Stillehavet. Les mer …

Uke 6, 2018

Elsa Laula Renberg høsten 1916

Elsa Laula Renberg (1877–1931) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904.

Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Les mer …

Uke 7, 2018

Mozart var aktiv innen utviklingen av konserten og operaen.

Klassisismen er en epoke innen europeisk musikk som strekker seg omtrent fra 1750 til 1830.

Perioden 1770–1810 var dominert av musikken i Wien, der komponister som Haydn, Mozart og Beethoven var de viktigste. Denne perioden har gitt opphav til navn som wienerklassisismen og den første wienerskole.

Klassisismen var formgivende innen opera, symfonier, sonater og strykekvartetter. Klassisismen handlet i stor grad om å bytte ut barokkens polyfoni (flere melodier i samspill) med homofoni (en dominerende melodi med støtte fra andre instrumenter) og enklere musikkretninger. Barokkens grep ble ikke helt glemt, og flere komponister benyttet seg av både kontrapunkt og fuger gjennom sine komposisjoner. Klassisismen var også påvirket av nyvinninger i instrumenter og orkestre. Nye eller sterkt forbedrede instrumenter som piano, waldhorn, fagott, tverrfløyte og klarinett, ga større muligheter til å lage musikk og det ble også enklere å benytte seg av gradering av dynamikken. Les mer …

Uke 8, 2018

Storfavoritten Kim Yu-na tok Sør-Koreas første OL-gull i kunstløp.

Sør-Koreas innsats i Vinter-OL 2010 omfattet 42 deltakere; 23 menn og 19 kvinner. Landet tok 6 gull, 6 sølv og 2 bronsjemedaljer.

Til og med Vinter-OL i 2010 har landets vinteridrettsutøvere vunnet tilsammen 45 medaljer, det aller meste fra kortbaneløp. I denne idretten har landet vært dominerende siden idretten ble tatt med i det offisielle OL-programmet i OL i 1992.

Sør-Korea deltok for første gang i de olympiske vinterleker i 1948 og har siden deltatt i alle, med unntak av 1952. Les mer…

Uke 9, 2018

Harmáček mente at å redigere filmene i etterkant var en form for kulturvandalisme.

Harmy's Despecialized Edition (eller Star Wars: Despecialized) er en serie redigerte Star Wars-filmer som har blitt endret av fans for å se ut som Star Wars-filmene gjorde da de opprinnelig kom ut, uten forandringene som har blitt gjort i ettertid. Serien består av de tre første utgitte filmene i Star Wars-serien, og er satt sammen av en gruppe fans ledet av Petr «Harmy» Harmáček.

Den originale Star Wars-trilogien ble vist på kino mellom 1977 og 1983. Etter hvert som filmene ble gitt ut på hjemmemedieformater som VHS og DVD, kom det ut versjoner som forandret på originalfilmene. De første var «Special Edition»-utgavene fra 1997, som forandret filmene betydelig, blant annet ved å legge til nye scener og å bruke datagrafikk i gamle scener.

Harmáček mente at å redigere filmene i etterkant var en form for kulturvandalisme. I 2010 startet han å produsere sin egen serie som tilbakeførte Star Wars-filmene for å få dem til se ut slik originalene ville ha gjort i full HD. Les mer …

Uke 10, 2018

Camilla Wergeland malt av Johan Gørbitz 1939

Camilla Collett (1813–1895) var en norsk forfatter og og kvinnesaksforkjemper. Både som romanforfatter og kvinnesaksforkjemper var hun en pionér og foregangskvinne.

Hun er best kjent for sin ene roman, Amtmandens Døtre (1854–1855), som drøfter kjærlighetsekteskap kontra fornuftsekteskap, og viser hvilke begrensede muligheter kvinner har til å bli lykkelige i ekteskapet. Colletts artikler, reisebrev og essay ble utgitt i seks bøker fra 1868 til 1885 og utgjør hovedtyngden av forfatterskapet. Et hovedtema i hennes sakprosatekster er kvinnens begrensede stilling i historien, i litteraturen og i samfunnet.

Collett skrev også erindringsboken I de lange Nætter (1862) om sin egen familie. Faren Nicolai Wergeland var prest og eidsvollsmann, og forfatteren Henrik Wergeland var hennes bror. Les mer …

Uke 11, 2018

Hestmanden ved kai i mars 2013

DS «Hestmanden» er et norsk dampdrevet lasteskip med passasjerkapasitet, som nå er museumsskip – Norsk krigsseilermuseum.

Skipet var byggenummer 104 ved Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri i Bergen, og ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i 1911 der hun ble satt inn i kystgodsruten. VDS hadde som tradisjon å oppkalle skipene sine etter geografiske navn fra Nord-Norge. Hestmannen er en fjellformasjon.

«Hestmanden» kom uskadet gjennom begge verdenskrigene, og fortsatte i VDS' tjeneste til hun ble solgt til Høvding Skipsopphugging i 1955 og omdøpt «Vegafjord». Skipet ble i 1979 kjøpt av Norsk Veteranskibsklub, og i 1982 begynte restaureringsarbeidet, som ble gjenopptatt i 1995. DS «Hestmanden» er det eneste gjenværende lasteskipet av Nortraships flåte, og ble i 1996 erklært verneverdig. Les mer …

Uke 12, 2018

Han har fødselsdag denne uka; samme uke som Abelprisen deles ut.

Bernt Michael Holmboe (1795–1850) var en norsk matematiker, best kjent som Niels Henrik Abels lærer. Holmboe oppdaget Abels talent da de møttes som lærer og elev ved katedralskolen i Christiania. Han spilte en betydelig rolle i å hjelpe Abel frem, og de to forble nære venner frem til Abels tidlige død. Holmboe var også lærer for en annen fremstående norsk matematiker, Ole Jacob Broch.

Holmboe hadde også andre roller i det norske samfunnet i første halvdel av 1800-tallet. Han skrev populære lærebøker i matematikk, ble etter hvert professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet og bidro til etableringen av forsikringsselskap i Norge. Holmboeprisen for matematikklærere i grunnskole og videregående skole er oppkalt etter ham. Les mer …

Uke 13, 2018

Norderhov kirke

Norderhov kirke er en korskirke fra 1170 som ligger i Ringerike kommune i Buskerud. Frem til en ombygging i 1881 hadde kirken vesttårn, skip, kor og apside bevart, men kor og apside ble da revet. Den fikk da også korsarmer. Av middelalderkirken er tårnet, deler av skipet, tårnets vestportal og skipets vest og sørportal bevart.

Kirken ble opprinnelig bygget som langkirke av lokal naturstein i ca. 1170. Kirken, som i dag fremstår som korskirke, står på Norderhov, like sør for Hønefoss. Kirken er blant annet kjent for sin tilknytning til prestefruen Anna Colbjørnsdatter og svenskeslaget på Norderhov i 1716. Les mer …

Uke 14, 2018

Edmund led ifølge legendene martyrdøden i møte med danske vikinger

Edmund martyren (ca. 841–869) var konge av East Anglia fra rundt 855 til sin død.

I 869 rykket vikingbanden kjent som «den store hedenske hæren» fram gjennom East Anglia og drepte Edmund. Han kan ha blitt drept av danene i kamp, men tradisjonen vil ha det til at han møtte døden på et ikke nærmere identifisert sted kjent som Haegelisdun etter at han nektet å imøtekomme danenes krav om «å fornekte Kristus». Danene banket ham, skjøt ham full av piler og halshogde ham deretter på ordre av Ivar Beinlause og hans bror Ubba. I henhold til legenden ble hodet hans deretter kastet inn i skogen, men ble funnet av folk som fulgte hylene fra en ulv som kalte, Hic, Hic, Hic, «Her, her, her!». Denne fortellingen om Edmunds død har likheter med skjebnene til andre kristne helgener, som Sebastian, Denis, og Maria av Egypt.

En minnemynt for Edmund ble preget på samme tid som East Anglia ble innlemmet i kongeriket Wessex, og en folkekult oppsto rundt Edmund. Ca år 986 skrev den franske munken Abbo av Fleury om hans liv og martyrium. Helgenens helligdom ved Bury ble besøkt av mange konger, inkludert Knut den mektige, som var ansvarlig for gjenoppbyggingen av klosteret. Gjennom middelalderen ble Edmund betraktet som skytshelgen for England. Les mer …

Uke 15, 2018

Audrey Hepburn i filmen Prinsesse på vift i 1953.

Audrey Hepburns filmografi omfatter 27 spillefilmer fra 1948 til 1989.

Hepburn (1929–1993) var en britisk skuespiller som var aktiv under Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Etter å ha spilte flere små roller i mindre filmproduksjoner, og hatt en hovedrolle i skuespillet Gigi, fikk hun sitt gjennombrudd og vant en Oscar for rollen som prinsesse Ann i Prinsesse på vift (1953). Året etter vant hun en Tony Award for teaterstykket Undine og ble nominert til en ny Oscar for rollen i Sabrina.

Videre i 1950-årene fikk hun god kritikk for sine rolleskildringer i Krig og fred (1956), Kjærlighet om ettermiddagen (1957) og Nonnens historie (1959). I 1961 spilte Hepburn den eksentriske sosietetsdamen Holly Golightly i komedien Frokost hos Tiffanys, og dette ble skuespillerens mest ikoniske rolle. Fra 1960-årene huskes hun også for rollen i My Fair Lady. Etter Alliert med mørket (1967) tok hun en pause fra filmbransjen. Hun spilte i noen få filmer i 1970- og 1980-årene. Always fra 1989 ble hennes siste film. Les mer …

Uke 16, 2018

E39 går gjennom hele Vestlandet

Ferjefri E39 er et veiprosjekt under utredning på Vestlandet; det ble lansert våren 2013. Planen innebærer å fjerne alle sju ferjestrekningene på E39 mellom Trondheim og Kristiansand.

Fjerning av ferjer, kombinert med noen veiutbedringer, kan redusere reisetiden fra rundt 20 timer til 15 timer. Utbygging av hele E39 til fartsgrense 90–110 km/t kan gi en reisetid ned mot 11 timer. E39 vil bli om lag 50 kilometer kortere, ifølge planene. I Nasjonal transportplan 2018–2029 sier regjeringen at den har som langsiktig mål å gjennomføre hele prosjektet.

Den totale kostnaden for hele utbyggingen ble i 2016 anslått til 340 milliarder kroner. Kostnader, samfunnsøkonomisk lønnsomhet, usikkert trafikkgrunnlag, miljøspørsmål og usikker teknisk gjennomføring gjør prosjektet politisk omstridt. Gevinsten av ferjeavløsning for hele strekningen samlet er uklar. De tekniske løsningene for noen av fjordkryssingene er per 2017 ikke ferdig utviklet. Les mer …

Uke 17, 2018

Friidrettsøvelsene foregikk på på Estádio Olímpico João Havelange

Friidrett under Sommer-OL 2016 omfattet 47 forskjellige øvelser; 24 for menn og 23 for kvinner. Usain Bolt fra Jamaica ble mestvinnende utøver med 3 av 3 gull, foran Mohammed Farah med 2 av 2 gull.

USA tok totalt 32 medaljer (13 gull, 10 sølv, og 9 bronse) og opprettholdt sin dominans som den mestvinnende nasjonen i friidrett. Kenya tok 13 medaljer (6–6–1), mens Jamaica endte på en tredjeplass med totalt 11 medaljer (6–3–2).

Øvelsene var preget av at utøverne fra Russland ble utstengt på grunn av den pågående dopingskandalen i landet. Tadsjikistan, Slovakia og Bahrain tok sitt første OL-gull i friidrett under disse lekene. Det ble satt totalt tre verdensrekorder og fem olympiske rekorder. Les mer …

Uke 18, 2018

Granvin stasjon i 1939

Hardangerbana var en 27,5 km lang, elektrifisert jernbane som gikk mellom Voss stasjon og Eide (Granvin stasjon) ved Granvinfjorden i Hardanger. Banen var i drift fra 1935 til 1988, og var koblet på Bergensbanen på Vossevangen.

Byggingen av banen startet i 1921 under betegnelsen Voss–Eidebanen, men banen ble ikke åpnet før 1. april 1935, da som Granvinbanen. Februar 1936 ble navnet endret til Hardangerbana. Banen var eid av NSB, som også drev passasjertrafikken inntil den ble nedlagt i 1985.

Banen bestod av seks stasjoner, fjorten holdeplasser, fire tunneler og var blant Norges bratteste jernbaner. Hardangerbana var NSBs første bane som ble åpnet elektrifisert. All trafikk opphørte i 1988, og 21 km av banen ble revet i 1991. Les mer …

Uke 19, 2018

Kotzebue var populær i sin samtid, men er mer glemt i dag

August von Kotzebue (1761–1819) var en tysk forfatter. Han var en meget produktiv forfatter, og skrev mer enn 200 dramatiske verk innenfor ulike genre. Som dramatiker var han publikums yndling, men intellektuelle kritikere mente stykkene hans var både lettbente og umoralske.

Han bodde deler av livet i Weimar, der også Goethe og Schiller levde og virket. Kotzebue oppnådde aldri den respekten og det ettermælet de fikk, men i sin samtid var det han som var den store suksessforfatter. Stykkene hans ble oversatt og spilt over hele Europa, noen av dem også i USA. Han utga og redigerte også flere tidsskrifter, skrev noveller, historier, reiseskildringer og andre verk. Han fornærmet og kritiserte mange, blant annet skrev han kritisk om studentenes liberale og nasjonalistiske ideer. Dette førte til at en ung student drepte ham, da Kotzebue bare var 57 år gammel. Les mer …

Uke 20, 2018

Altaihaukeskjegg blir 10–20 cm høy i Norge. Andre steder varierer høyden mellom 8 og 60 cm.

Altaihaukeskjegg (Crepis multicaulis) er en plante i kurvplantefamilien, en av totalt sju haukeskjeggarter som er funnet i Norge. Hovedutbredelsesområdet for arten er i fjellområdene i Sentral-Asia og Sør-Sibir, men den har én isolert forekomst i Finnmark i Norge og noen spredte forekomster nord i den europeiske delen av Russland.

Den er en av de mest myteomspunnete planter i norsk flora. Altaihaukeskjegg ble funnet i Meskelv i Nesseby i 1851 og var deretter sterkt ettersøkt av botanikere som samlet den. Innsamling kombinert med seinere fredning og derav følgende inngjerding gjorde at den døde ut på dette stedet. Etter at den ble sist sett i 1943, ble den ettersøkt på stedet i lang tid etterpå, men ikke funnet igjen. Overraskelsen var stor da den igjen ble påtruffet i Båtsfjord i 2008, 65 år etter forrige observasjon. Les mer …

Uke 21, 2018

Hammerfest har direkteruter til 11 andre flyplasser; ni i Finnmark og to i Troms.

Hammerfest lufthavn (IATA: HFT, ICAO: ENHF) ligger 3 km nord for sentrum i Hammerfest og eies og drives av Avinor. Lufthavnen har en 880 meter lang rullebane. Hammerfest lufthavn er Finnmarks tredje største lufthavn målt i antall passasjerer, og Norges nest største kortbanelufthavn.

Hammerfest har hatt ruteflygninger siden 1935, da sjøflyplassen åpnet i Rypefjord, og Hammerfest ble fast stopp på sjøflyruten fra Trondheim til Vadsø. Dagens lufthavn ble åpnet i 1974, som en av fem lufthavner i Finnmark. Den betjenes hovedsakelig av Widerøe med Dash 8. En helikopterterminal frakter passasjerer til oljeinstallasjoner som Goliatfeltet. På grunn av strenge vindbegrensninger har det lenge vært arbeidet med planer for en å bygge en ny lufthavn på Grøtnes, ca. 16 km sør for Hammerfest. Les mer …

Uke 22, 2018

Det finske flagget har et blått kors på en hvit bakgrunn.

Finlands flagg (finsk: Siniristilippu, bokstavelig «flagg med blått kors») ble 29. mai 1918 vedtatt som landets nasjonalflagg. Det var et knapt halvår etter at Finland proklamerte sin selvstendighet, 6. desember 1917. Flagget er et nordisk korsflagg, med blått kors på hvit bakgrunn.

Dikteren Zacharias Topelius (1818–1898) regnes som opphavsmann til valget av fargene hvitt og blått. Den hvite bunnen skal være symbol på vinteren, mens korsets blå farge er hentet fra de tusen sjøer. Les mer …

Uke 23, 2018

Italia fra 1815 til 1859.

Italias samling (på italiensk Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på Den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia. I tid er gjerne ytterpunktene Wienerkongressen i 1815 og Romas tilknytning til Italia i 1870. Imidlertid er perioden før og til dels etter også relevante for å forstå Italias samling.

Tanken om et samlet og moderne Italia dukket først opp som et resultat av Napoléons erobring og omorganisering av Italia i 1796. Med Napoléon kom også moderne og til dels antiklerikalsk tankegods inn i Italia. Tanken om et i det minste delvis samlet Italia ble til etter at Den cisalpinske republikk, og andre fransk-etablerte italienske stater ble dannet under Napoléons erobring. Risorgimento startet imidlertid særlig i 1815, da Napoléon og hans politikere og kongelige ble kastet ut av Italia. En rekke politiske bevegelser, flere hemmelige av nødvendighet, dukket opp. Etter flere mislykkede opprør ble det etter hvert mer fokus på å finne en politisk retning som flest mulig italienere kunne samle seg bak. Det var i hovedsak tre som dominerte: den radikale republikken, den kristne konføderasjonen og det konstitusjonelle kongedømmet. Les mer …

Uke 24, 2018

En fotballspiller forsøker å skåre mål.

Fotball er en ballidrett mellom to lag, hvert bestående av elleve spillere, hvor formålet er å få ballen inn i motstanderlagets mål. Fotball spilles på en rektangulær bane med ett mål i hver kortende, og det laget som har skåret flest mål når spilletiden er ute, vinner kampen. Spilletiden er normalt nitti minutter. Hvis begge lag har skåret like mange mål ved kampens slutt, erklæres kampen for uavgjort eller avgjøres ved ekstraomganger eller straffesparkkonkurranse.

Av spillerne er det bare målvakten som har lov til å berøre ballen med hendene, og da bare innenfor eget straffefelt. De øvrige spillerne bruker hovedsakelig føttene og bena til å føre ballen, men kan også benytte hodet og overkroppen. Spillets regler ble første gang nedtegnet i England av The Football Association i 1863. Fotball reguleres i Norge av Norges Fotballforbund (NFF) og internasjonalt av det overnasjonale fotballforbundet FIFA (fransk: Fédération Internationale de Football Association). FIFA arrangerer VM for menn og VM for kvinner hvert fjerde år. Les mer …

Uke 25, 2018

Filmregissør James Cameron vant flere bransjepriser for arbeidet med Titanic, blant annet Oscar for beste regi..

Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Titanic omfatter tildelinger av og nominasjoner til 12 amerikanske og én britisk filmpris.

Titanic er en amerikansk katastrofefilm fra 1997, regissert, skrevet og produsert av James Cameron. Kate Winslet og Leonardo DiCaprio spilte hovedrollene. Filmen hadde verdenspremiere 1. november 1997 og kinopremiere i Norge 13. februar 1998.

Titanic ble nominert til 14 Oscar-priser i 1998 og tangerte dermed nominasjonsrekorden fra 1950. Den vant elleve av prisene under den 70. Oscar-utdelingen og tangerte prisrekorden til Ben-Hur (1959). Filmen vant fire Golden Globe Awards for beste dramafilm, beste regi, beste sang og beste originalmusikk. Les mer …

Uke 26, 2018

Berlevåg lufthavn betjener i hovedsak innbyggerne i Berlevåg kommune og de nordøstre delene av Tana kommune.

Berlevåg lufthavn eies og drives av Avinor. Flyplassen ligger et par kilometer nordvest for Berlevåg i Berlevåg kommune i Øst-Finnmark. Den trafikkeres av Widerøe med Dash 8-100 og Q200-fly tre ganger om dagen. I 2016 hadde lufthavnen 5 921 passasjerer. Flyplassen har én asfaltert rullebane.

Flyplassen ble etablert av Wehrmacht høsten 1943 for å beskytte tyskkontrollerte skip som passerte utenfor Varangerhalvøya. Det ble startet taxi- og ambulanseflyvninger i 1970, som ble utført av Varangfly. Planlegging av en lufthavn startet i midten av 1960-årene, og den sto ferdig i 1974. Den ble fra starten trafikkert av Widerøe med Twin Otter. Passasjerterminalen ble sist utvidet i 1988. Rutene til og fra Berlevåg har siden 1997 vært konsesjonsruter med støtte fra Samferdselsdepartementet. Det har vært lokale forslag om å utvide flyplassen, men Avinor har ikke ønsket å gå videre med disse. Les mer …

Uke 27, 2018

Mellomvatnet og Tjønna i Rørstaddalen. Vassdragets fjerneste kilder finnes lengre opp i dalen til venstre..

Sagelva er en elv i Sørfold i Nordland. Den er nedre del av vassdraget som drenerer Rørstaddalen, i landmassivet mellom Sagfjorden og fjorden Sørfolda. Elven munner ut på sørsiden av Sagfjorden. Vassdraget har store naturfaglige verdier, ut fra fauna, friluftsliv og reindrift. I området er det knapt noen tekniske inngrep, og tilgang til området er vanskelig uten båt. I Sagelva har sannsynligvis Nord-Norges første vannsag vært i drift i rundt hundre år fra 1607. Denne ble etablert av presten på Rørstad. Les mer …

Uke 28, 2018

Kart over deltakende nasjoner i Fotball-VM 2018.

Troppene til VM i fotball 2018 er en liste over samtlige 32 tropper som ble tatt ut til VM i fotball 2018. VM foregår i Russland fra 14. juni til 15. juli 2018. Hver av de 32 nasjonene som deltar i mesterskapet registrerte 23 spillere (20 utespillere og tre keepere) som skulle delta i det kommende VM, i alt 736 spillere.

Av de 32 nasjonene som kvalifiserte seg til mesterskapet deltok 20 også i forrige VM. Både Island og Panama kvalifiserte seg for første gang, med førstnevnte som den nasjonen med færrest innbyggere til noen gang å kvalifisere seg. Av andre lag som returnerte etter mer enn tre VM uten deltakelse fant man: Senegal, som var i VM for andre gang etter å ha nådd kvartfinalen i VM 2002; Marokko, som sist var med i 1998; Egypt som sist var med i 1990 og Peru som sist var med i 1982. Les mer …

Uke 29, 2018

Vidar Sandbeck i sine gjennombruddsdager omkring 1960

Vidar Sandbeck (1918–2005) var en norsk visesanger, visedikter og forfatter.

Han debuterte i 1954 med visesamlingen I døragløtten, og fikk sitt gjennombrudd som visesanger med «Pengegaloppen» i 1958–1959. Andre kjente viser er «Menuett i mai», «Heksedans», «Ola Torader», «Regnbågåbrua» og «Bildilla». Han ble tildelt juryens hederspris under Spellemannprisen 1992 for et livslangt bidrag til norsk visekunst.

Som forfatter nådde han høyest i årene rundt 1980. Da skrev han to serier med sorgmuntre barndomserindringer om «Påsan», som for det meste er direkte selvbiografisk; det ble ni barnebøker og sju romaner for voksne. Han var en del av «generasjonen etter Prøysen» i NRK Radios Barnetimen for de minste. De fleste radiofortellingene for barn er utgitt i bokform. Les mer …

Uke 30, 2018

Wilhelm Rasmussens Olav Tryggvason-monument i Trondheim, avduket 1921.

Odd munks saga om Olav Tryggvason er en kongesaga om den norske kongen Olav Tryggvason (ca. 963–1000), skrevet rundt 1190 av islendingen Odd Snorresson, en benediktinermunk som bodde i Tingøyrarklosteret på nordlige Island. Sagaen var opprinnelig skrevet på latin, men er bare bevart i oversettelse til islandsk. Den er en av flere middelaldersagaer som skildrer Olav Tryggvason.

Hovedvekten i fortellingen ligger på kong Olavs virksomhet som misjonskonge: hans kamp mot seidmenn og hedenske høvdinger. Det er lite faktisk biografi, og noen forskere mener at sagaen har lånt hendelser fra andre kjente personers liv. Sagaen er uttrykk for en fase i islandsk litteratur hvor man både gjør nytte av muntlig tradisjon og utenlandske tekster. På den ene siden er den realistisk, men den har også lånte tema og innslag av det overnaturlige. Les mer …

Uke 31, 2018

John Williams har komponert musikken til vinnerlydsporet Star Wars (1977), og til Haisommer (1975) og E.T. (1982)

AFI's 100 Years of Film Scores er en liste over de 25 beste lydsporene fra amerikanske spillefilmer basert på en avstemning i regi av Det amerikanske filminstituttet.

John Williams' lydspor i Star Wars (1977) er på førsteplass, mens musikken i Tatt av vinden (1939) og Lawrence of Arabia (1962) ligger på andre- og tredjeplass. Williams har i tillegg til Star Wars to andre lydspor på lista: Haisommer og E.T.

Listen ble stemt fram i en undersøkelse blant 500 komponister, musikere, filmkritikere, filmhistorikere og fagfolk fra filmbransjen. Listen ble presentert 23. september 2005 som en del av konserten The Big Picture—AFI’s 100 Years of Film Scores i Hollywood. Les mer …

Uke 32, 2018

Tommy Øren spilte for Ham-Kam 2006–09.

Hamarkameratene («Ham-Kam») er en fotballklubb fra Hamar; den ble stiftet 10. august 1918. Hovedtrener er Kevin Knappen. Laget spiller sine hjemmekamper på Briskeby gressbane, og supporterklubben har navnet Briskebybanden.

I 1969 rykket klubben for første gang opp til norsk fotballs høyeste nivå, og oppnådde året etter sin hittil største sportslige prestasjon da laget debuterte med bronsemedalje i serien. Siden har klubben vekslet mellom de tre øverste nivåer, uten noen større sportslige resultater å vise til. Med åtte nedrykk er HamKam den klubben som flest ganger har måttet ta steget fra toppserien og ned i divisjonen under. Laget har kommet til semifinalen i NM i fotball seks ganger, men aldri tatt seg til finalen. Les mer …

Uke 33, 2018

Ungdomsforbundets avis Klassekampen fulgte NKP i 1923.

NKPs presse utgjorde en viktig del av det norske avisbildet fra Norges Kommunistiske Parti (NKP) ble stiftet i 1923, og fram til partiets siste dagsavis måtte gi opp i 1967. I denne perioden sto partiet bak utgivelsen av om lag 40 aviser.

Fra partistiftelsen fram til andre verdenskrig slet partiet for å opprettholde mange aviser. De fleste bukket etter hvert under. Når partiet opprettet nye, forsvant de gjerne like raskt som de dukket opp. Da krigen kom, stanset tyskerne de siste. Under okkupasjonen bygde partiet opp en stor illegal presse og skaffet seg mot slutten av krigen mye støtte i befolkningen. Etter frigjøringen opplevde NKP en kortvarig avisboom, med skyhøye opplagstall. Under den kalde krigen snudde snart stemningen. Fra 1946 er historien om NKP-pressen stort sett historien om en lang nedtur. Les mer …

Uke 34, 2018

Reksten tegnet av Andreas Vartdal

Hilmar Reksten (1897–1980) var en norsk skipsreder fra Bergen. På egen hånd og med en beskjeden egenkapital etablerte han sin rederivirksomhet i 1929. I løpet av mellomkrigsårene bygget han seg opp til å bli en av Bergens mellomstore skipsredere. Da krigen kom i 1940 flyktet han utenlands, tok aktiv del i motstandskampen mot Tyskland og arbeidet for Nortraship.

I årene etter 1945 klarte han å gjenoppbygge skipsflåten og satset fremfor alt på tankskip. Oppsvinget etter Seksdagerskrigen gjorde Reksten til en av verdens mest betydningsfulle skipsredere. Han forsøkte å bli verdens største reder, og nærmet seg målet, men ble så hardt rammet av skipsfartskrisen på midten av 1970-tallet at han endte opp med å miste skipsflåten sin. Han var i sine aktive år engasjert gjennom en rekke verv i næringslivet, som president i Festspillene i Bergen, og som velgjører. Les mer …

Uke 35, 2018

Brudekrone av menneskehår, laget av Anna Sparr i 2000.

Hårarbeid er kunsten å lage smykker og andre dekorative gjenstander av menneskehår. «Hårarbeid» brukes også som betegnelse på de ferdige gjenstandene. Dette kunsthåndverket hadde størst popularitet og utbredelse i Europa og USA i siste halvdel av det 19. århundre. Utøverne var både profesjonelle og amatører. Rundt første verdenskrig endret motene seg, og håndverket døde nærmest ut.

Fortsatt finnes kunstnere og kunsthåndverkere som lager smykker og andre gjenstander med menneskehår som hovedbestanddel, og det finnes personer som behersker og utøver håndverket i forbindelse med turisme.

Det finnes egne foreninger og museer for hårarbeider, og skikken med smykker og veggdekorasjoner av menneskehår er nå gjenstand for kulturhistorisk forskning, mens arbeidene er blitt ettertraktede antikviteter for samlere. Les mer …

Uke 36, 2018

Frederik Stang var en av de siste representantene for embetsmannsstaten, og ble i 1873 den første regjeringssjefen som fikk tittelen «statsminister».

Embetsmannsstaten er en periode i norsk politisk historie der embetsmenn styrte det norske statsapparatet. Embetsmenn dominerte både i Stortinget og regjeringen fra Grunnloven ble skrevet i 1814 frem til parlamentarismen ble innført i 1884, da partipolitikken tok over. Embetsmennene kom fra et fåtall familier, hadde studert samme sted og hadde i stor grad sammenfallende interesser.

Betegnelsen «embetsmannsstaten» stammer fra historikeren Jens Arup Seip, som delte denne perioden i norsk politisk historie inn i tre: I den første måtte embetsmennene kjempe mot dårlig økonomi og en politisk aktiv konge. I den andre delen hadde økonomien stabilisert seg og embetsmennene hadde i hovedsak kontroll over Stortinget og regjeringen. En ny generasjon embetsmenn ønsket en sterkere regjering som kunne opprettholde maktens tredeling mot et stadig mektigere storting. Embetsmennene møtte motstand fra en samlet bondeopposisjon på Stortinget, etter hvert samlet under Johan Sverdrup. I den tredje perioden ble opposisjonen så sterk at embetsmennene samarbeidet med kongen for å begrense Stortinget, men etter hvert tapte embetsmennene striden og parlamentarismen ble etablert som styreform. Les mer …

Uke 37, 2018

Nahum Goldmann i Den jødiske verdenskongressen, undertegner avtalen for Claims Conference.

Luxembourg-avtalen ble inngått 10. september 1952 mellom Forbundsrepublikken Tyskland og staten Israel. Avtalen gjaldt erstatning for materielle skader som nasjonalsosialismen hadde påført det jødiske folk. Luxembourg-avtalen forpliktet Tyskland til å utbetale eller levere varer til Israel og Claims Conference, til en verdi av 3,5 mrd mark, over en periode på 14 år.

Umiddelbart etter andre verdenskrig var det utenkelig at Tyskland og Israel kunne ha noen som helst forbindelse med hverandre. Begge land sto imidlertid sikkerhetspolitisk på vaklende ben, og Israel hadde stort behov for kapital og varer. Landets statsminister David Ben-Gurion var villig til å ta den politiske belastning det ville være å kreve, og dermed også motta, erstatning fra Tyskland. Israels befolkning sto splittet i spørsmålet om avtalen.

Tyskland ønsket seg på sin side tilbake i det gode selskap i verdenssamfunnet, og landets produksjonsevne og utenrikshandel hadde steget etter kort tid. Tysklands daværende kansler Konrad Adenauer så at landet kunne oppfylle en moralsk forpliktelse til å yte bistand til jødene, og samtidig oppnå goodwill i USA og Vesten forøvrig. Les mer …

Uke 38, 2018

Filmen «Funny Girl» er basert på livet til Broadwaystjernen Fanny Brice (1891-1951).

Funny Girl er en amerikansk biografisk filmmusikal fra 1968, regissert av William Wyler. Manuset ble skrevet av Isobel Lennart, og er basert på scenemusikalen Funny Girl. Filmen handler om Fanny Brice' teaterkarrière fra oppvekst til gjennombrudd og motgang. Barbra Streisand spilte hovedrollen både på scene og i filmen.

Filmen hadde verdenspremière 18. september 1968. Den fikk god kritikk, spesielt for Streisands rolletolkning, og ble en publikumssuksess. Streisand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Filmen ble nominert i ytterligere sju kategorier, blant annet beste film og beste sang. Filmmusikalen fikk oppfølgeren Funny Lady i 1975. Les mer …

Uke 39, 2018

Administrasjonsbygget på Honningsvåg lufthavn

Honningsvåg lufthavn, Valan (IATA: HVG) er en regional lufthavn i Nordkapp, Finnmark. Flyplassen ligger på Valan ved Skipsfjorden, 4,5 km nord for Honningsvåg. Den eies og drives av Avinor, og trafikkeres av Widerøe med Dash 8-100/Q200-fly. I 2016 hadde lufthavnen 25 410 passasjerer.

Honningsvåg ble betjent av en sjøflyrute i slutten av 1930-årene, men den ble ikke gjenopptatt etter andre verdenskrig. Honningsvåg lufthavn ble planlagt som en del av kortbaneflyplassutbyggingen i Finnmark i 1960-årene, men åpnet ikke før 1977.

Valan er regnet som en av Norges mest krevende flyplasser å operere på, på grunn av fjellene som omslutter flyplassen. Les mer …

Uke 40, 2018

En maskinist på vakt på manøverdørken, med redningsvest, noe som tyder på at skipet var i utsatt farvann. Maskinistene var en særlig utsatt gruppe om bord.

Nortraships Sjømannsfond, også kjent som Nortraships hemmelige fond, var et fond med tilknytning til Nortraship, et norsk statsrederi opprettet etter den tyske invasjonen av Norge. Da Norge ble angrepet i 1940, hadde norske sjøfolk vesentlig høyere tillegg for krigsrisiko enn britiske. For å jevne ut hyre mellom allierte ble norske sjøfolks tillegg for krigsrisiko kraftig redusert, og i stedet betalt inn på en hemmelig konto.

Etterhvert ble innbetalingene kjent blant sjøfolkene, og etter krigen krevde mange å få ut pengene. I samråd med fire sjømannsorganisasjoner bestemte Stortinget at pengene skulle utdeles etter behov. En aksjonskomité av krigsseilere ledet en langvarig politisk kamp om hvordan midlene skulle brukes. Striden om midlene ble ekstra bitter ved at den ble knyttet til kampen mellom kommunister og sosialdemokrater under den kalde krigen. Saken ble endelig avgjort ved dom i Høyesterett i 1954, hvor staten vant. Les mer …

Uke 41, 2018

Nyhetsmagasinet Der Spiegel (speilet) ble stiftet i 1947

Spiegelaffæren fra 1962 omfattet tyske myndigheters etterforskning og fengsling av journalister og redaktører i magasinet Der Spiegel, basert på mistanke om landsforræderi. En artikkel i oktober 1962 ble antatt å bygge på forsvarshemmeligheter. Artikkelen påviste meningsforskjeller i forsvarsdepartementet: Ved et angrep fra Sovjetunionen med konvensjonelle våpen mente forsvarsminister Franz Josef Strauss (CDU) at det også i et slikt tilfelle skulle svares med atomvåpen.

Da Strauss fikk kjennskap til riksadvokatens etterforskning av Der Spiegel, søkte han med stor iver å påvirke alle deler av den. Forbundskansler Adenauer ga Strauss adgang til å bruke alle midler for å oppklare det angivelige landsforræderiet. Da saken ble kjent i offentligheten, benektet Strauss først at han hadde hatt noen rolle i affæren.

Saken førte til regjeringskrise. FDP truet med å gå ut av regjeringen dersom Strauss ikke gikk av. Konrad Adenauers femte regjering tiltrådte 14. desember 1962, uten Strauss. Da hadde dessuten Adenauer kunngjort at han selv ville gå av som kansler, høsten 1963. Etterforskningen førte ikke til noen bevis for landsforræderi. Les mer …

Uke 42, 2018

Festningen Dunnottar i Mearns i Skottland er ett av de beste befestningsverker i Storbritannia, og dateres til 1200-tallet.

Skottlands historie i høymiddelalderen omhandler tiden fra kong Domnall IIs død i 900, til kong Aleksander IIIs død i 1286, hvor sistnevnte indirekte førte til Den skotske uavhengighetskrigen.

På slutten av 800-tallet besto Skottland av stridende kongedømmer, med skandinavisk innflytelse på øygruppene nord og vest i området, britonisk kultur i sørvest, det anglo-saksiske Northumbria i sørøst, og det piktiske og gæliske Kongedømmet Alba i øst. Gjennom 900- og 1000-tallet vant gælisk kultur fram, og kongedømmet Alba tok kontroll over landområdene sørover.

I tiden etter kong David I på 1100-tallet kan de skotske monarkene bedre beskrives som skotsk-normanniske enn som gæliske ved det at de selv foretrakk fransk kultur framfor den innlandske skotske kulturen. Les mer …

Uke 43, 2018

Et av de første bildene av et lyn, tatt i 1902, viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby.

Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse. I elektriske kretser består strømmen av ladningsbærere, for eksempel i form av elektroner i en metallisk leder. SI-enhet for elektrisk strøm er ampere. Elektrisk strøm måles ved hjelp av et amperemeter. Sammenhengen mellom strøm og spenning i en metallisk leder er gitt av Ohms lov.

Metaller er foretrukne ledere i elektriske kretser. I metaller er ett eller flere elektroner løst bundet til atomene, og de kan dermed bevege seg fritt rundt i metallet. Disse elektronene kalles for ladningsbærere, men er ikke de eneste formene for ladningbærere. Når det settes på en spenning fra en spenningskilde over en elektrisk leder, vil det elektriske feltet drive ladningene i én retning gitt av deres polaritet. Lederen overfører da elektrisk energi.

Elektrisk strøm fører til oppvarming som for eksempel skaper lys i en glødelampe eller tap av energi i en kraftlinje. Den lager også et magnetfelt, som kan nyttiggjøres i elektriske motorer, spoler, transformatorer og generatorer. Les mer …

Uke 44, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 44, 2018

Uke 45, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 45, 2018

Uke 46, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 46, 2018

Uke 47, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 47, 2018

Uke 48, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 48, 2018

Uke 49, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 49, 2018

Uke 50, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 50, 2018

Uke 51, 2018

Verdens første atomreaktor ble testet omtrent på denne tiden i 1951. Foreslår derfor Kjernekraft for forsiden. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 22:52 (CET)

Uke 52, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 52, 2018