Valget i Hessen 2018

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Valget i Hessen 2018
Valgdeltakelse 67,28% av 4,37 millioner stemmeberettigede
  Volker Bouffier Thorsten Schäfer-Gümbel Tarek Al-Wazir og Priska Hinz
partileder Volker Bouffier Thorsten Schäfer-Gümbel Tarek Al-Wazir og Priska Hinz
Parti CDU SPD Grüne
Oppslutning 27 % 19,8 % 19,8 %
medlemmer av landdagen
40
29
29
Endring Decrease2.svg7 Decrease2.svg8 Increase2.svg15
  René Rock Janine Wissler og Jan Schalauske  
partileder René Rock Janine Wissler og Jan Schalauske
Parti FDP Die Linke AfD
Oppslutning 7,5 % 6,3 % 13,1 %
medlemmer av landdagen
11
9
19
Endring Increase2.svg5 Increase2.svg3 Increase2.svg19
Sittende regjering CDU og Bündnis 90/Die Grünen

‹ 2013 Hessen

Valget i Hessen 2018 er det 18. valget til Hessens landdag siden andre verdenskrig. Valget ble avholdt 28. oktober 2018.[1]

Samtidig med landdagsvalget ble det avholdt 15 folkeavstemninger om endringer av delstatens grunnlov. En av folkeavstemningene gjaldt et forslag om opphevelse av adgangen til å avsi dødsstraff og det ble vedtatt med 83,2 % av stemmene.

Valget viste stor tilbakegang for CDU. Partileder og forbundskansler Angela Merkel kunngjorde etter valget at hun ikke ville stille til gjenvalg som partileder i desember samme år.

Utgangsposisjon

Hessens landdag hadde minimum 110 medlemmer, men ordningen med overskuddsmandater kunne ifølge valgreglene gjøre at antallet ble større. Etter valget i 2013 var det 110 medlemmer av landdagen.

Ved valget i 2013 ble CDU det største partiet med 47 medlemmer av landdagen. Nest største parti ble SPD med 37 landdagsmedlemmer, deretter fulgte Bündnis 90/Die Grünen med 14, og Die Linke og FDP med seks medlemmer hver.

Folkeavsteminger

Samtidig med landdagsvalget fant det sted også 15 folkeavstemninger om endringer av delstatens grunnlov. En av folkeavstemningene gjaldt et forslag om opphevelse av adgangen til å avsi dødsstraff. I Tysklands grunnlov (Grundgesetz) fra 1949 er dødsstraffen opphevet, og den omfattet også Hessen. Forslaget om endring i delstatsforfatningen gjorde dette klart.[2][3]

Hessens befolkning bestemte under folkeavstemningen i 2018, med 83,2 % av stemmene å endre bestemmelsen i Hessens grunnlov som ga hjemmel for dødsstraff.[4]

Valgresultat

Valget resulterte i en sterk tilbakegang for CDU (-11,3 %) og SPD (-10,9 %). De øvrige partiene, og særlig Bündnis 90/Die Grünen opplevde fremgang. AfD kom inn i delstatsforsamlingen for første gang. Landdagen besto etter valget av 137 medlemmer.[5]

Valgresultatet for CDU medførte at daværende kansler og partileder Angela Merkel at hun ikke kom til å stille til gjenvalg som partileder i 2018. Hun ville imidlertid sitte som forbundskansler ut perioden.[6]

Referanser

  1. ^ «Ihr Wahlkreis: Alle Zahlen zur Landtagswahl in Hessen». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 29. oktober 2018. 
  2. ^ «Volksabstimmungen 2018». Wahlen in Hessen (tysk). 23. mai 2018. Arkivert fra originalen 17. juli 2018. Besøkt 26. august 2018. 
  3. ^ «Gesetz zur Änderung der Artikel 21 und 109 der Verfassung des Landes Hessen». Wahlen in Hessen (tysk). 23. mai 2018. Besøkt 26. august 2018. 
  4. ^ «Landtagswahl und Volksabstimmungen 2018 | Statistik.Hessen». statistik-hessen.de (tysk). Besøkt 9. november 2018. 
  5. ^ «Landtagswahl und Volksabstimmungen 2018 | Statistik.Hessen». statistik-hessen.de (tysk). Besøkt 29. oktober 2018. 
  6. ^ WELT (29. oktober 2018). «Zeitenwende nach Hessen-Wahl 2018: Merkel zieht die Reißleine». DIE WELT. Besøkt 9. november 2018.