Pik Botha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pik Botha
Pik Botha.jpg
FødtRoelof Frederik Botha
27. april 1932
Rustenburg
Død12. oktober 2018 (86 år)
Pretoria
Barn Lien Botha, Piet Botha
Utdannet ved Universitetet i Pretoria
Beskjeftigelse Politiker, diplomat
Parti Nasjonalistpartiet (–1996), African National Congress (2000–)
Nasjonalitet Sør-Afrika

Roelof Frederik «Pik» Botha uttale (født 27. april 1932 i Rustenburg i Transvaal i Sør-Afrika, død 12. oktober 2018 i Pretoria i Gauteng[1]) var en sørafrikansk politiker. Han tilhørte Nasjonalistpartiet. De siste årene med apartheid-regime var han landets utenriksminister. Botha forsvarte i lengre tid apartheid, men ble regnet som liberal[1] og arbeidet etterhvert både for nedbygging og så avskaffelse av rasediskrimineringen. Han var ikke i slekt med president Pieter Willem Botha.[2]

Liv og virke

Bakgrunn

Botha ble født i en boerfamilie i Transvaal. Da han var fire år gammel ble han rammet av hjernehinnebetennelse i Lourenço Marques. Han ble behandlet ved et lite sykehus i Barberton i Transvaal. Moren lovet at hvis han overlevde skulle han bli pastor i kirken.[3]

Botha gikk på Paul Kruger Primary School der hans far var overlærer. Han gjorde det utmerket på skolen, ble formann i debattselskapet, kaptein for det første rugbylaget og offiser blant skolekadettene.[3] I hans første år ved University of Pretoria forklarte en teolog der at Gud ikke ville forvente av ham at han skulle holde morens løfte om at han skulle bli pastor.[3]

Karriere

Han ble rekruttert av utenriksdepartementet i 1953 og var i de følgende år bosatt i blant annet Sverige, Vest-Tyskland, Nederland og USA som diplomat. Han var aktiv i politikken for Nasjonalistpartiet.

Han ble innvalgt i parlamentet i 1970 for Wonderboom, en bydel i Pretoria, men fratrådte sitt mandat i 1974 for i det følgende år bli utnevnt til Sør-Afrikas FN-ambassadør av statsminister John Vorster. I FNs generalforsamling forsvarte han Sør-Afrikas politiske håndtering av de alvorlige krisene i forbindelse med Sowetoopprøret og apartheidmotstanderen Steve Bikos død, samtidig som han engasjerte seg mot rasediskriminering.

Fra 1987 var Botha vise partileder i Transvaal.

I Nelson Mandelas regjering ble Botha tvunget til å fratre utenriksministerposten og ble istedet utnevnt til mineral- og energiminister,[1] en post han beholdt til 1996 da han trakk seg tilbake fra politikken etter at Frederik Willem de Klerk trakk Nasjonalistpartiet ut av den nasjonale samlingsregjeringen.

Referanser

  1. ^ a b c «Pik Botha: Key figure in South Africa's apartheid transition dies» (engelsk). British Broadcasting Corporation. 12. oktober 2018. Besøkt 12. oktober 2018. 
  2. ^ «Botha - Sør-Afrikas «overgangspingvin»». Dagbladet.no (norsk). 12. oktober 2018. Besøkt 14. oktober 2018. 
  3. ^ a b c Pik Botha - waves of politspeak janiallan.com. 24. januar 2014