Knut Arild Hareide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Arild Hareide
Knut Arild Hareide (KrF).JPG
Født23. november 1972 (45 år)
Bømlo
Ektefelle Lisa Maria Hareide (født Larsen)
Utdannet ved Norges handelshøyskole
Beskjeftigelse Politiker
Parti Kristelig Folkeparti
Nasjonalitet Norge
Kristelig Folkepartis leder
30. april 2011–
ForgjengerDagfinn Høybråten
Parlamentarisk leder i KrF
16. oktober 2013–
ForgjengerHans Olav Syversen
Stortingsrepresentant
1. oktober 2013–
ValgkretsHordaland
1. oktober 2009–30. september 2013
ValgkretsAkershus
Norges miljøvernminister
18. juni 2004–17. oktober 2005
RegjeringBondevik II
ForgjengerBørge Brende
EtterfølgerHelen Bjørnøy

Knut Arild Hareide (født 23. november 1972 i Bømlo i Hordaland) er en norsk politiker for Kristelig Folkeparti (KrF). Han har vært leder i KrF siden 2011, men har varslet at han vil trekke seg som følge av at landsmøtet gikk mot hans forslag om å forhandle om å gå inn en regjering med Ap og Sp.

Hareide har vært innvalgt på Stortinget fra Hordaland siden 2013. I stortingsvalget 2017 var han KrFs førstekandidat i Hordaland.[1] Han var vararepresentant til Stortinget fra Hordaland fra 1997 til 2009. I perioden 2009–2013 var han innvalgt fra Akershus og ledet Stortingets transport- og kommunikasjonskomité og 22. juli-komiteen.[2] Hareide var Norges miljøvernminister 2004–2005.

Familiebakgrunn og yrkeskarrière

Hareide er født og og oppvokst på Rubbestadneset i Bømlo i Hordaland. Han er sønn av transportsjef Ragnar Bjarne Hareide og førstekonsulent Tordis Økland og er den yngste i en søskenflokk bestående av fem brødre.[3]

Etter videregående utdanning på Bømlo videregående skole flyttet Hareide til Bergen for å studere. Han er utdannet siviløkonom fra NHH og har grunnfag i sosiologi fra Universitetet i Bergen. I perioden 1994–1995 var han leder av Norges Handelshøyskoles studentforening. I løpet av studietiden var han også medlem av studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og medlem av arbeidsutvalget i Norsk Studentunion (NSU) i Bergen. Hareide var styremedlem i NSU nasjonalt 1993–1994.

Hareide har hatt en karriere i næringslivet parallelt med politikken helt siden studietiden. Etter studiene fikk Hareide en ettertraktet stilling som trainee i Schibsted i 1997.[4] Året etter sluttet han i Schibsted for å bli politisk rådgiver for utdanningsminister Jon Lilletun, men han returnerte til konsernet etter at sentrumsregjeringen gikk av i mars 2000. Hareide jobbet deretter som forretningsutvikler for Schibsted frem til dannelsen av Kjell Magne Bondeviks andre regjering da han ble utnevnt til statssekretær og senere statsråd. Etter valget i 2005 der regjeringen Bondevik II tapte makten, gikk Hareide på ny tilbake til næringslivet, og på ny tilbake til Schibsted. Han var ansatt som prosjektleder og senere organisasjonsdirektør i konsernet fra 2005 til han ble valgt inn på Stortinget i 2009 fra Akershus. Ved valget i 2013 stilte han som kandidat fra Hordaland og ble valgt inn fra dette fylket. Fra januar 2014 var han i en tre-måneders pappapermisjon.[5]

Politisk arbeid

Statsråd Knut Arild Hareide i møte med nordiske miljøvernministre i København i april 2005.

Hareide begynte sin politiske karriere som kommunestyrerepresentant i hjemkommunen Bømlo, der han ble valgt inn som 18-åring i 1991 (fylte 19 senere samme år). Han var medlem av kommunestyret og kulturstyret på Bømlo i én periode frem til 1995.

I 1998 ble Hareide hentet inn av statsråd Jon Lilletun som politisk rådgiver i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i Kjell Magne Bondeviks første regjering, «sentrumsregjeringen». Han var også medlem av sentralstyret i KrFs ungdomsparti KrFU fra 1999 til 2001. I 2001 ble han valgt til medlem av sentralstyret i KrF.

Da Kjell Magne Bondevik dannet sin andre regjering, «samarbeidsregjeringen», i oktober 2001, ble Hareide utnevnt til statssekretær i Finansdepartementet under statsråd Per-Kristian Foss (H). Hareide ble i løpet av perioden som statssekretær også valgt til andre nestleder i KrF på landsmøtet i 2003.

Den 18. juni 2004 ble Hareide utnevnt til statsråd og sjef for Miljøverndepartementet (miljøvernminister). Da Hareide tiltrådte som miljøvernminister, bare 31 år gammel, ble han KrFs yngste minister noensinne. Han gikk av som statsråd sammen med resten av regjeringen 17. oktober 2005 etter at Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet vant valget, og Jens Stoltenberg (Ap) kunne danne sin andre regjering.

Hareide var andre nestleder i KrF frem til 2007 da han gikk av etter eget ønske. Han var på det tidspunktet ansatt som organisasjonsdirektør i Schibsted ASA, og da han annonserte at han ville gå av ga han uttrykk for at kombinasjonen av nestledervervet og direktørstillingen ville bli for krevende.[6] Han ga samtidig også uttrykk for at han håpet det ville bli en pause, og at han kunne komme tilbake for KrF ved en senere anledning. Den anledningen kom da han før stortingsvalget i 2009 ble nominert på førsteplass for KrF i Akershus. Det ble et svært jevnt valg der spenningen var stor om hvem av Senterpartiets Dagfinn Sundsbø og Hareide som ville bli tildelt utjevningsmandatet i Akershus. Da opptellingen var slutt, ble det klart at det var Hareide som hadde gått av med seieren, og han kunne dermed ta sete som fast stortingsrepresentant for første gang.[7] Han hadde for øvrig møtt fra tid til annen som første vararepresentant for Hordaland KrF i den foregående stortingsperioden.

10. november 2010 offentliggjorde han at han ønsket å bli ny leder i KrF etter Dagfinn Høybråten. Han ble valgt ved akklamasjon på partiets landsmøte i april 2011.[8]

Strid om veivalg i KrF i 2018

25. september 2018 lanserte Hareide boka Det som betyr noe hvor han argumenterte for at KrF skulle gå til venstre i politikken[9] og samarbeide med Arbeiderpartiet og Senterpartiet uten SV samt kontstaterte at avstanden til Fremskrittspartiet var stor.[10]

På landsstyremøte 28. september 2018 annonserte Hareide at han ønsket at KrF skulle forhandle om å gå inn en regjering med Ap og Sp med Jonas Gahr Støre som statsminister.[11] Mot ham stod blant annet hans to nestledere Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad som ønsket å gå inn i Solberg-regjeringen sammen med Høyre, Frp og Venstre.[11]

Saken ble behandlet på ekstraordinært lansmøte i KrF 2. november 2018 og før avstemningen annonserte Hareide at han ville gå av som leder hvis han tapte avstemningen.[12] Landsmøtet stemte over 3 forslag først: «Blått: Innebærer at KrF går i regjering med Høyre, Venstre og Frp Rødt: Innebærer at KrF går i regjering med Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp), og får støtte av SV på Stortinget til å danne flertall. Gult: Innebærer at KrF forblir i opposisjon på Stortinget som i dag, men støtter en ikke-sosialistisk regjering.»[11] Blått alternativ fikk 76 stemmer, rødt fikk 84 stemmer, gult fikk 30 stemmer og i finalevoteringen mellom blått og rødt fikk det blå alternativet 98 mot 90 stemmer for det røde.[11] Det var 190 delegater som stemte og 2 stemte blankt.[11]

Ropstad vil lede forhandlingene med Regjeringen Solberg og Knut Arild Hareide vil ha en rolle som rådgiver.[13]

I et intervju 3. november 2018 i Lørdagsrevyen[14] klargjorde Hareide at han ville fortsette som partileder hvis forhandlingene med regjeringspartiene ikke førte frem, men betegnet det som en teoretisk mulighet som han trodde det var liten sjanse for.[15]

Regjering

Stortingskomiteer

Bibliografi

Referanser

  1. ^ valg.no Valglister og kandidater 2017
  2. ^ «Slik vil 22. juli-komiteen styrke terrorberedskapen» NRK, 1. mars 2012
  3. ^ – Harald Eia skapte et skrøpelig image for meg dittoslo.no, 8. september 2012
  4. ^ Englebarnet Econa-tidsskriftet Magma, nr. 3, 2011
  5. ^ «Eriksen styrer KrF mens Hareide tar pappaperm» Arkivert 24. desember 2013 hos Wayback Machine., artikkel i Vårt Land 26. oktober 2013
  6. ^ «Hareide gir seg i KrF», Dagbladet, 25. januar 2007
  7. ^ «Ut og inn for Hareide», NRK, 14. september 2009
  8. ^ «Hareide klappet inn som ny KrF-leder»[død lenke] Vårt Land, 30. april 2011
  9. ^ Bjørn S. Kristiansen (25. september 2018). «Usikkert før skjebnevalg i KrF» (norsk). Dagsavisen. Besøkt 4. november 2018. 
  10. ^ Anonymm (28. september 2018). «Hareide råder KrF til å vurdere samarbeid med Arbeiderpartiet» (norsk). Dagsavisen. Besøkt 4. november 2018. 
  11. ^ a b c d e Heidi Schei Lilleås og Farid Ighoubah, Nettavisen (2. november 2018). «Hareide tapte KrF-kampen - slet med tårene da han trakk seg» (norsk). Halden Arbeiderblad. Besøkt 3. november 2018. 
  12. ^ Jo Moen Bredeveien (3. november 2018). «Hareide tapte, går av og etterlater seg et parti i krise» (norsk). Dagsavisen. Besøkt 3. november 2018. 
  13. ^ Sverre Holm-Nilsen, Siv Sandvik og Cato Husabø Fossen (2. november 2018). «Ropstad: Vi går ikke inn i regjering for enhver pris» (norsk). NRK. Besøkt 3. november 2018. 
  14. ^ «Lørdagsrevyen. 1. KrF og Frp skal forhandle» (norsk). NRK. 3. november 2018. Besøkt 4. november 2018. «Intervjulet ble sendt omkring 5 minutter inn i sendingen.» 
  15. ^ Svein Vestrum Olsson og Ann Kristin Liestøl (3. november 2018). «Hareide fortsetter om KrF ikke går i regjering» (norsk). NRK. Besøkt 4. november 2018. 

Eksterne lenker